Storfosshei - Hattfjelldal

Da var vi ankommet Hattfjelldal! Vi forlot Storli camping torsdag ettermiddag. Det ble en sen avgang og vi kom oss ikke lenger enn til Mo i Rana. Da det begynte å mørkne og vi fortsatt surret rundt i Ranas boligområder på leting etter en teltplass, endte vi opp med å banke på døren til et hus å spørre om det gikk greit om vi satt opp teltet i hagen deres. Det var et hus med et stor tomt, og karen i huset sa det bare var å slå seg ned. Vi fikk også tilgang til dusj og bad. Var litt artig med hagesoving, det fikk oss til å mimre tilbake til da de store turekspidisjone var å sette opp teltet i hagen. 

Dagen etter kjørte han oss opp de første 400 bratte høydemeterne, det gjorde starten mye enklere. Det ble likevel litt knoting i terrenget, litt klyving og noen bratte motbakker, men vi kom fram til planlagt teltplass. 

Dagen etter ble det trasking langs grusvei. Litt kjedelig det, men vi gjorde dagen morsom med å ta fylkesbadet, Nordland er nå unnagjort! 

Vi møtte også på ei som var ute på jakt. Da vi sto å snakket sammen på veien tok hunden hennes stand i veikanten. Hun var rask å følge etter, og vi fikk slik et lite jaktshow i gåinga (hun traff). 

Det ble litt gåing langs veien dagen etter også. Vi tok lunsj på Kjennvasshytta. Den var så fin! I front av Okstindan, med nyoppusset kjøkken, strøm, ovn og mange sengeplasser. Vi har allerede planlagt å ta en sikkelig kosetur med masse mat og folk, og bestige Oksskolten neste sommer. Det var også et tilsynelatende bra buldreområde som må testes ut. Videre gikk vi mot Gressvasshytta, og sov over der en natt. Derifra gikk vi langs Nordlandsruta. I fantastisk høstvær var det virkelig en fryd! 

Vi har ikke møtt på mange mennesker, men dag nummer seks kom vi i snakk med to trivelige trøndere som var på sin årlige jakttur i området. De ga oss både sjokolade, saft og Pepsi, og vi gikk et lite stykke sammen med dem.

Vi satt opp telt ved en låst Statskog hytte, men utedoen var åpen så vi fikk benyttet den. Da vi våknet opp dagen etter var det tykk tåke. Vi trodde sola skulle ta knekken på den, men så heldige var vi ikke. Det ble derfor en kald og fuktig tur over fjellet. Vi skulle inn til Hattfjelldal og stilte oss med tommelen i været.

Første bilen langs veien stoppet. Det var en utrolig trivelig dame som var på vei hjem fra Kjennvasshytta. Hun hadde vært der med en skoleklasse, og lest vår lille hilsen i hytteboken, så det var artig at nettopp hun kjørte forbi. Ikke nok med at hun ga oss skyss inn til sentrum, hun åpnet også huset sitt for oss. Vi har defor fått dusjet, vasket klær, tørket utstyr og sovet i en seng, det settes utrolig stor pris på! Noen folk er altså herlig tvers gjennom. 

Nå nytes en hviledag her i Hattfjelldal før turen i morgen bærer videre over Børgefjell og til Røyrvik.  

Snakkes!