Fjerde etappe: Kilpis - Abisko

Denne etappen startet med en liten haiketur fra Kilpis over til Norge der vi startet å gå mot Goldahytta. En trivelig kar fra Skibotn plukket oss opp, og satt oss av der DNT-stien mot Golda startet. 

Sommeren 2014 gikk vi samme rute, fra E8 til Frihetsli så vi visste hva vi hadde i vente av terreng og hytter, noe som var deilig da vi har hatt varierende erfaring med hytter og koier tidligere på turen.. Det er en kort tur fra veien til Golda, bare litt over en mil. Planen var egentlig å komme oss et stykke forbi hytten og legge oss i telt noen kilometer forbi. Men vi kom oss avgårde så sent at Golda ble overnattingstedet. Der møtte vi en trivelig totenværing og svenske, de skulle samme vei, så det var trivelig å treffe på dem med flere av hyttene. I og med at vi ikke kom oss lenger enn til Golda ble det en lang etappe på 30km til Rostahytta. Vi lunsjet på Gappohytta. Der møtte vi et utrolig hyggelig par, Frode og Gro fra Bjerkvik, som var på telttur. De fikset varmt vann til lunsjen, og var veldig trivelig å snakke med.

Motivasjoen for de resterende kilometrene var at vi skulle møte en venninne, Arja, på Rosta. Hun gikk sammen med oss derifra til Frihetsli. Da vi kom til Rostahytta var det folksomt. Vi kom i snakk med en hyggelig dugnadsgjeng som gjorde klart for bygging av ny sjå på tunet. Det var også en svensk jente som gikk Grönda Bandet, hun hadde bare noen få dager igjen av turen sin. Hun ga oss mange gode tips som vi tar med oss videre på turen.

Dagen etter gikk turen videre til Dærtahytta. Bare en 16km lang etappe så vi hadde god tid og nøt besøket. Da vi kom frem hadde vi hele kvelden til middag, kortspill og ordentlig jenteprat. Hytten ble bygd for bare noen år siden, og er en av de fineste DNT-hyttene vi har besøkt. Med panoramautsikt og trivelig interiør koste vi oss sikkelig! Deretter gikk vi mot Frihetsli. Der ble Arja hentes og nytt besøk ankom. Turen dit var litt våt og kald, men ellers fin! Spesielt Skaterdalen gjorde inntrykk. Det var Lars (pappa til Andrea) som møtte oss på Frihetsli, han hadde også med mer forsyninger. Vi sa hadet til Arja, og rigget oss selv til ved parkeringsplassen for å sove der en natt. 

Vi våknet opp til regn og vind, og tok bena fatt mot Voumahytta. Været var nokså grått denne dagen også, og første møte med nysnøen fikk vi allerede nå 😮 Godt var det da å vite at turens første ordentlige hviledag var på Vouma. Vi ankom og da var det to snille jenter, Tone og Solveig, med to søte hunder som allerde hadde varmet opp hytten. De var også på langtur, og hadde gått fra Trollheimen og var på vei mot Finnmark (@motnord).  Vi våknet til betydelig finere vær. Sol og melisdryss på fjelltoppene rundt oss. Dagen gikk til fisking og småfiksing av utstyr og kropp. Det var virkelig deilig med en hviledag! 

Lars sa hadet til oss på ettermiddagen og tuslet nedover mot Frihetsli, men vi satser på at han dukker opp igjen senere på turen 🙂 Vi gikk videre til Gaskas i et fantastisk høstvær! En av de fineste dagene på turen så langt. 

På Gaskas nøt vi full dekning og 4G. Totenværingen og svensken hadde dyppet seg i elva, i frykt for å være mindre barsk måtte vi også uti. Turens første bad ble derfor gjennomført her. De ga også ideen om et bad i hvert fylke. Vi får se om vi et like barske i slutten av november... 

Det ble en natt i telt i Seldalskaret, før vi krysset svenskegrensa og sov i Pålnostuga. Dagen etterpå trasket vi ned til E10, og ved veien haiket vi de siste kilometerene til Abisko. Her møtte vi igjen Frode og Gro som var så fantastisk snill å kjøre depotet fra Bjerkvik og hit. Slik sparte vi oss en lang haiketur! Herligere mennesker fins det ikke!  

Nå bærer turen videre i det store utland 😮 Her blir vi et par uker, så håper du behandler oss bra Sverige!